Evalueringspanelet trekker særlig fram forskningskvaliteten og samarbeidet som har gitt ny kunnskap og forståelse om havmiljøet i de nordligste havområdene våre.
Viktig og vellykket arbeid
– De trekker også fram arbeidet med rekruttering av en ny generasjon polarforskere som både viktig og vellykket. I dag er 80 yngre forskere i ulike stadier av forskerutdanningen eller -karrieren involvert i Arven etter Nansen. I neste fase av prosjektet blir anvendelsen av kunnskap og forståelse viktig, sier prosjektleder, professor Marit Reigstad ved Institutt for arktisk og marin biologi ved UiT.
Her finner du evalueringsrapporten
Et internasjonalt ekspertpanel gir gode tilbakemeldinger til Arven etter Nansen etter halvgått prosjektperiode. Blant annet har forskningskvaliteten og samarbeidet bidratt til ny kunnskap om havmiljøet i de nordligste havområdene. Foto: Andreas wolden (HI), vårtokt 2021.
– At vi får ros for både samarbeid, forskning og rekruttering betyr at vi er på rett vei og leverer, selv i lys av utfordringene med Covid-begrensninger. Vi har også fått gode og konstruktive innspill til arbeidet videre for å sikre at kunnskapen kan brukes godt.
Ett av Norges største forskningsprosjekt
Arven etter Nansen er et av de største og mest omfattende forskningsprosjekter i Norge noensinne og finansiert av Norges forskningsråd, Kunnskapsdepartementet og de deltakende institusjonene selv. Midtveisevalueringen er derfor gjennomført av ekspertpanelet på oppdrag fra forskningsrådet.
FORNØYD MED EVALUERING: Prosjektleder for Arven etter Nansen, professor Marit Reigstad, Institutt for arktisk og marin biologi ved UiT. Foto: Magne Welle, MET
Prosjektet er et nyskapende samarbeid mellom ti av de norske institusjonene med størst kompetanse på arktisk marin forskning, og involverer mer enn 230 forskere. Det overordnede målet er å forstå endringene i klima- og økosystem i de nordligste havområdene i Barentshavet med vinterisdekke. Kunnskapsgrunnlaget vil være viktig for bærekraftig forvaltning av framtidig aktivitet disse områdene.
